Nikon D750

Nikon D750, 35mm1.8g, 50mm1.8g, 85mm1.8g

Et kamera som leverer fantastiske bildefiler, men som kanskje ergonomisk og økonomisk ikke passer alle. Da er det bra at Nikon har andre fullformatsmodeller å velge mellom.

Dette er da et blogg innlegg basert på stillbilder og har ikke med noe om video. Så om du har lyst til å lese om erfaringer når det kommer til D750 og video, så må jeg skuffe deg.

Jeg er som sagt på utkikk etter noe nytt å tilføre mitt nåværende system. Kanskje til og med bytte ut mitt gamle. Men det må da være noe som kan tilføre noe som er verdt investeringen.

Jeg har tatt kontakt med flere selskap, men som regel får jeg beskjed om at jeg må betale en god sum penger eller prøve ut utstyret i butikkene som selger det. Det er da helt uaktuelt å kjøpe utstyr til nærmere 35.000,- ved å basere seg på 15 min testing i en butikk. Jeg er god til å lære meg nytt utstyr fort, men for å lære seg et nytt kamera og kjenne på opplevelsen av kameraet og sluttproduktet det leverer, så er jeg avhengig av å prøve det ut lengre enn 15 min i et dårlig belyst miljø.

Gjennom en felles kollega tok jeg kontakt med Nikon. Han anbefalte dem på det sterkeste. Det skjønner jeg godt. For jeg fikk da låne deres nye D750 nikon kamera, samt deres nikkor 35mm 1.8g -> 50mm 1.8g -> 85mm 1.8g. En herlig kombinasjon av kamera og optikk ut ifra det jeg tar bilder av. Og en pakke som er på grensen av det jeg har råd til. Et vidvinkel objektiv kunne kanskje ha vært greit når jeg tar så mye landskapsbilder, men jeg angrer ikke nå i ettertid.

Nikon D750 med 85mm 1.8g.

Førsteinntrykk er jo at det er et lite, men veldig stilig fullformatskamera. Det har mange ulike flotte knapper som man kan tilpasse til sitt bruk. Mye nytt å sette seg inn i for en som stort sett bare har brukt Canon. 

Autofokusknappen er vell en av de viktigste knappene. Og en vrien en å få øye på om du ikke har brukt Nikon før. Bryteren skifter mellom autofokus og manuell fokusering. Men knappen bestemmer hvilken autofokus modus du skal ha. Jeg gikk for kontinuerlig fokus med hjelpepunkter. Jeg rotet litt i starten og syntes at singel punkt kontinuerlig fokus uten hjelpepunkter jaget en god del. På nivå med mitt Canon 1Ds mark III faktisk. Men etter å ha justert til hjelpepunkter så ble hele opplevelsen mye bedre. Du har flere forskjellige moduser å velge mellom på de ulike fokuserings modusene. Dvs at singel har noen typer å velge mellom, mens kontinuerlig har andre moduser du også kan velge mellom. Her er det bare å prøve seg fram og se hva som passer din måte å ta bilder på. 

Mens autofokus er på kontinuerlig fokus, så flyttet jeg styringen av autofokus fra utløserknappen til AE-L AF-L knappen. På denne måten kan jeg bestemme om når kameraet skal fokusere, og det gir meg mere kontroll.

Bryteren som bestemmer hvor mange bilder i sekundet du skal ta og om det er stille modus eller ikke, var noe klønete. Fra lang bruk av prof kamera syntes jeg at dette kunne ha vært løst på en annen måte uten å måtte ta vekk øyet fra søkeren og eventuelt gå glipp av et øyeblikk.  Stille modus var også ikke så stille som jeg skulle ha likt det å være og jeg ble nødt til å lure inn bilder mens det var andre lyder som tok oppmerksomheten. Eller kan jeg si at det var nok bilder per sekund.

OK knappen ble justert til 100% bildevisningsknapp. Slik at jeg kan trykke OK for å dobbelsjekke at jeg har korrekt fokus. Noe som er viktig. Slik at du ikke kommer hjem med en haug av bilder med blender 1.8 og ingen er helt i fokus. 

Det jeg også savner på Nikon D750 var joysticken til Canon. Den gjør at man lettere kan justere autofokuspunktene i alle retninger, samt ved å trykke den inn vil man sentrere fokuspunktet. Noe som er fint å kunne gjøre når man vil endre komposisjonen fort. Hjulet til Canon savner jeg også. Det gjør det litt lettere å manøvrere seg gjennom menyer og bilder. 

Fn- knappen ble justert til å være bildevisningsknappen. Slik at etter jeg hadde tatt et bilde og jeg måtte sjekke om fokus satt der det skulle, så trykket jegFn knapp med høyre hånd, så OK knapp med tommelen og på godt under 1 sek så jeg om jeg hadde korrekt fokus. Autobildevisning var slått av. Jeg ville styre selv når jeg behøvde å se komposisjon eller fokus. Knappen over på bildet var justert til blits av og på for bruk at ekstern blits, men dette var ikke noe jeg fikk bruk for siden jeg ikke hadde blits utstyr som gikk sammen med D750.

Nå over til hvordan det føltes å ha kameraet i hånden. Jeg vil si helt greit. For meg er kameraet for lite. Ved lengre dager med fotografering så kjente jeg det i hånda. Dette på grunn av at min lillefinger kommer under kameraet i bildet du ser over her. Man kan kjøpe til et batterigrep, men da øker vekten og fortsatt vil ikke kameraet fylle hånden som vist på bildet under her.

Jeg måtte anstrenge pekefingeren en del når jeg tok bilder på grunn av at jeg har for store hender for kameraet. Det positivet er jo at kameraet er mye lettere enn et D4s eller Canon sin 1D serie. Minuset er at det føles nesten tyngre for hånda når det ikke passer. Under kan du se hvordan 1Ds mark III er i grepet mitt.

Det er tydelig at 1D serien passer meg bedre. Men dette må du nesten prøve ut selv. Det varierer fra person til person. Jeg vil anta at D4s og d810 ville passet meg bedre på grunn av størrelsen på kameraet og ikke nødvendigvis merket.

 

Record knappen justerte jeg til ISO knappen. Slik at jeg kan styre alle vesentlige innstillinger med min høyre hånd, men samtidig ha mulighet til å bruke venstre om jeg trengte en avlastning på høyre.

 

Bildekvaliteten

Fantastisk bildekvalitet. Jeg har ikke prøvd et kamera som kan dytte eksponeringen så høyt i etterarbeidet i lightroom eller photoshop, uten å miste detaljer, farger og samtidig unngå uønsket støy. Høy iso ingen problem. lav iso undereksponert med to trinn var også helt utrolig. Faktisk kunne jeg ta bilder på høyere iso verdier og fortsatt dytte eksponeringen uten at det ble for mye støy i bildet. Filene var lette å jobbe med, men en annen type fil enn hva Canon leverer. Canon sine RAW filer virker mer saturerte enn det nikon har. Ikke store forandringen. Men dette er en smaksak. Bildet over med D750 og 50mm 1.8g.

Nikon D750 og 35mm 1.8g

Nikon D750 og 35mm 1.8g

Det som er så flott med å kunne undereksponere totalbildet er at du kan eksponere høylyset korrekt og rette opp skyggene i etterbehandlingen. Jeg har måttet bruke LEE filter med mitt Canon kamera før, men dette var ikke nødvendig for solnedgangsbildene jeg tok med Nikon D750. Her er et bilde av kristiansten festning i Trondheim. Panorama stil, håndholdt med 35mm 1.8g. Liveview fungerte også bra, men ikke noe som jeg brukte så mye tid på, da jeg for det meste tok portrett og event bilder.

Totalopplevelsen

Hva skal man si. Et kamera som leverer nydelige bildefiler og har en flott autofokus som sikrer deg godt mot kamerafeil og eventuelle brukerfeil og vanskelige situasjoner med dårlig belysning. Enten det er lav belysning eller om du har sterk kontrast i belysningen. Upåklagelig service fra Nikon. Det er det jeg sitter igjen med. Nikon har definitivt styrket seg hos meg. Det er veldig viktig å bli godt tatt vare på av merket man bruker når man bruker det så mye som det jeg gjør. 

Jeg likte også veldig godt at jeg kunne tilpasse kameraet til mine behov. Menyene var også lette å forstå. Jeg vil påstå at det er en liten myte at Canon brukere ikke forstår seg på å bruke Nikon.

Bufferen ble aldri fylt opp. Men jeg tok lite med sportsbilder. Der er det få kameraer som har en stor nok buffer til å ikke bli fylt opp en eller annen gang i løpet av begivenheten.

 

Det som jeg da ender opp med er spørsmålet: er det verdt det?

Nikon kameraet har litt bedre autofokus enn mitt nåværende kamera, det har bedre bildekvalitet uten tvil når det kommer til høy iso, lite støy over 1600 iso og dynamic range på lavere iso. Bildefilene tåler mye mer dramatiske endringer enn Canon. Det har også Wifi integrert for de som synes det er viktig, og en flipp skjerm som gjør det enklere å ta bilder i høye eller lave vinkler.

Det som taler imot er først og fremst at det faktisk er for lite. Totalprisen er i det meste laget foreløpig og leasing ville kanskje være en smart løsning (det fant jeg ut at det ikke var). Det er da bedre å ta opp et forbrukslån og betale ned på det, for så å selge kameraet når du skal bytte. Firmaet mitt er ikke året gammelt enda, selv om jeg har tatt bilder siden 2011, så leasing var ikke godkjent hos japanphoto uansett. Så konklusjonen er at om du har små hender og vil kjøpe deg et fullformatkamera til å stole på, for ta flotte bilder med, og prisen er overkommelig så har du et utrolig flott verktøy i Nikon D750. Etter min erfaring er trioen 35,50 og 95mm fantastisk og dekker det meste, men nå som jeg har brukt de sammen, så har jeg kommet fram til at det jeg trenger er en vidvinkelzoom med en blender på 2.8, et 50mm på 1.8 eller bedre, og en telezoom fra 70-200mm. Alt annet av opptikk er overflødig i min stil og noe jeg ikke må ha. Da synes jeg det er bedre å ha få, men kvalitets glass som dekker behovet i første rekke, samt godt lys i form av blits og Softboxer. For oss med for store hender og for ungt firma, så er det bare å smøre seg med tålmodighet og se hva Nikon kommer med i fremtiden. Eventuelt kjøpe et D810 ved et senere tidspunkt. For er det en ting som er helt sikkert, så er det at kundebehandlingen fra Nikon har vært helt utrolig.